Skikk og bruk i Indonesia

Det er vanlig å først presentere seg overfor den eldste eller den av høyest rang i gruppa. Når man tiltaler ledelsen i indonesiske selskaper, bør man bruke formene pak overfor menn og ibu overfor kvinner.

Det kan ta tid før man får svar på e-poster til indonesiske firmaer, spesielt om avsenderen ikke er kjent for selskapet fra før.

Forhandlinger går gjerne sakte for seg. Tålmodighet er viktig for å lykkes i det indonesiske markedet.

Møter begynner gjerne ikke presis, og deltakere kommer gjerne sent på grunn av trafikken og annet. (Dette kalles jam karet eller "gummitid".)

Ved slutten av møtet skaper man et godt inntrykk om man takker for seg på indonesisk. (Terima kasih betyr takk.)

Visittkort utveksles umiddelbart etter at man har blitt introdusert, og de overrekkes med begge hender.

Dokumenter kan gjerne være på engelsk, priser bør være i USD.

Vær forberedt på personlige spørsmål.

Når det gjelder klær, er dress akseptabel påkledning for menn. Man kan også iføre seg tradisjonell indonesisk batikk. Man bør overholde muslimske krav til påkledning, da spesielt for kvinners del.

Kvinner bør gå i kjole eller blazer med skjorte og bukser. Tradisjonelle, indonesiske kjoler kan også brukes til møter.

Man håndhilser når man møter folk. Kvinner strekker hånden ut om de ønsker å håndhilse.

Ikke stå med hendene på hoftene eller med armene i kryss, da dette anses som å være aggressivt og uhøflig.

Ikke bruk venstre hånd, da den regnes som uren. Dette gjelder for eksempel når man mottar eller overrekker gaver.

Blomster er en fin vertsgave, men ikke gi en stor bukett. Det ses på som uestetisk, upassende og som sløseri. Gi tre eller maks sju blomster, kanskje med en eller to som ennå ikke har sprunget ut, og gjerne en eller to med grønn stilk.